Hvordan fungerer øvelsene med oppdiktede gjester, og hva får du igjen?

Det spørsmålet som dukker opp oftest fra nye deltakere, er enkelt: «Hva gjør vi egentlig når vi øver på intervju, og hvem intervjuer jeg?» Det er et godt spørsmål, og det fortjener et ærlig svar. I Øvelser og fiktive scenarioer intervjuer du roller som vi har skrevet på forhånd. Gjestene finnes ikke i virkeligheten, men situasjonene de setter deg i, er tydelige og gjenkjennelige.

Poenget er ikke å lure noen. Poenget er å få et trygt sted der du kan prøve, feile og prøve igjen uten at en ekte person sitter og venter på at du skal lykkes. Mange nybegynnere sier at det største hinderet er frykten for å gjøre en feil foran en som betyr noe. Her slipper du den frykten og kan konsentrere deg om selve håndverket.

Som instruktør for presentasjon og stemme ser jeg hvor mye som løsner når deltakeren vet at det er lov å snuble. Stemmen blir roligere, blikket stabiliseres og spørsmålene blir mer nysgjerrige.

Hver øvelse starter med et kort scenariokort. Der står det hvem gjesten er, hvilket tema samtalen gjelder, hvor lang tid du har, og hva målet med intervjuet er. Du får tid til å forberede deg, slik du ville gjort før et ekte opptak. Deretter gjennomfører du samtalen, enten mot en medelev som spiller gjesten eller mot en instruktør.

Opptaket varer som regel noen minutter, ikke en halv time. Vi velger det korte formatet med vilje. Det gjør at du kan gjenta øvelsen flere ganger og merke forskjellen mellom første og tredje forsøk. Etter opptaket skriver du selv noen linjer om hva du la merke til, før du leser tilbakemeldingen fra oss.

Rekkefølgen er alltid den samme: forberedelse, samtale, egen vurdering og skriftlig tilbakemelding. Rutinen gjør at du vet hva som venter, og at oppmerksomheten kan ligge på innholdet.

• Scenariokort med gjest, tema og tidsramme
• Tid til forberedelse før samtalen
• Kort opptak som kan gjentas
• Egen vurdering før du leser vår

Ikke alle gjester er like, og det er hele ideen. Noen scenarioer har en gjest som svarer med ett ord. Andre har en som snakker lenge og forlater temaet. Noen er nervøse, noen er travle, og noen vil helst snakke om noe annet enn det du har planlagt. Hver type krever noe nytt av deg.

Med en fåmælt gjest lærer du å stille åpne spørsmål og tåle stillhet. Med en pratsom gjest lærer du å lede samtalen tilbake uten å virke brysk. Med en nervøs gjest lærer du å senke tempoet og skape ro. Disse ferdighetene lar seg ikke lese seg til, de må prøves i praksis.

Fordi gjestene er skrevet av oss, kan vi legge inn akkurat de utfordringene som nybegynnere oftest møter. Du får altså treffe vanskelige samtalesituasjoner i en kontrollert form, ett om gangen.

Du får skriftlig tilbakemelding på hver øvelse. Den er delt i tre deler: hva som fungerte, hva som kan gjøres annerledes, og én ting å ha med seg inn i neste øvelse. Vi velger bevisst å begrense antall punkter, for en lang liste med rettelser lammer mer enn den hjelper.

Tilbakemeldingen er konkret. I stedet for «bra flyt» skriver vi for eksempel at oppfølgingsspørsmålet etter svaret om reisen ga gjesten rom til å utdype, mens det neste spørsmålet kuttet henne av. Slike eksempler gjør at du kan gjenkjenne øyeblikket når du ser opptaket selv.

Tonen er saklig og varm. Vi vurderer håndverket, ikke personen, og vi skriver slik vi selv ønsker å bli møtt når vi lærer noe nytt.

• Hva som fungerte
• Hva som kan gjøres annerledes
• Én ting til neste øvelse

Det er verdt å være tydelig på hva øvelsene gir. De gjør deg tryggere, mer forberedt og bedre til å lytte. De gir deg et språk for å snakke om din egen intervjustil. De gir deg også et materiale av opptak du kan se tilbake på og sammenligne over tid.

Glamixor er en uavhengig utdanningsplattform. Vi lover ikke jobb i fjernsyn eller radio, og øvelsene er ingen erstatning for erfaring fra ekte produksjoner. De er et forberedelsessted, ikke en snarvei. Hvis du ønsker å jobbe i media, er dette et solid sted å bygge grunnferdighetene.

Mange deltakere merker størst endring etter to eller tre øvelser, når ubehaget ved å se seg selv på opptak begynner å bli til nysgjerrighet. Den overgangen er ofte det viktigste som skjer.

Et godt råd er å bruke forberedelsestiden alvorlig, selv om gjesten er oppdiktet. Skriv ned målet for samtalen, tre temaer og et par mulige oppfølgingsspørsmål. Da trener du den samme rutinen som du trenger i en ekte situasjon, og forskjellen i kvalitet er tydelig allerede i andre forsøk.

Gjenta gjerne samme scenario to ganger. Første gang oppdager du hva som er vanskelig. Andre gang prøver du bevisst en annen tilnærming. Det er slik læringen blir synlig for deg selv, og du slipper å stole på at noen andre forteller deg at du har blitt bedre.

Til slutt: se opptaket med lyden av først, så med lyden på. Kroppsspråket sier ofte mer enn du tror, og du får øye på vaner som du ellers aldri ville lagt merke til.

• Skriv mål og tre temaer før du starter
• Gjenta samme scenario to ganger
• Se opptaket først uten lyd