Åpent og lukket spørsmål: to begreper som styrer intervjuet ditt

I studio hører jeg ofte at nybegynnere skal «stille åpne spørsmål». Det høres enkelt ut, men begrepet blir sjelden forklart. Et lukket spørsmål kan besvares med ett ord eller et kort faktum: «Bor du i Tromsø?» «Var du nervøs?» «Hvor mange var med?» Svaret er ja, nei eller et tall, og så er det stille igjen.

Det er ikke noe galt med lukkede spørsmål i seg selv. De er nyttige når du trenger en presis opplysning, når du vil sjekke at du har forstått riktig, eller når gjesten er usikker og trenger en enkel start. Problemet oppstår når hele intervjuet består av dem. Da blir samtalen en avhøring, og du sitter selv med ansvaret for å holde den i gang.

Regelen jeg gir deltakerne er derfor ikke at lukkede spørsmål er forbudt, men at de skal være et valg. Før du stiller et spørsmål, spør du deg selv hvor langt svaret trolig blir. Er svaret ett ord, er spørsmålet lukket, og du bør vite hvorfor du stiller det.

• Lukket: kan besvares med ja, nei eller et enkelt faktum
• Åpent: inviterer til forklaring, beskrivelse eller historie
• Begge har en plass i et godt intervju

Et åpent spørsmål gir gjesten rom til å velge hva hun eller han vil fortelle. Det begynner ofte med «hvordan», «hva slags» eller «fortell om». «Hvordan var den første dagen?» gir et helt annet svar enn «Var den første dagen vanskelig?». Det første lar gjesten bestemme innholdet, det andre ber om en vurdering som kan avsluttes på sekunder.

Merk at et spørsmål ikke blir åpent bare fordi det starter med et spørreord. «Hvorfor gjorde du det galt?» er teknisk åpent, men det legger skylden på gjesten og får henne til å forsvare seg. Et godt åpent spørsmål er nysgjerrig og nøytralt. Det antyder ikke hva svaret bør være.

I øvelsene våre ber vi deltakerne skrive om egne spørsmål fra et opptak. Mange oppdager at de har stilt lukkede spørsmål med et åpent tonefall. Forskjellen ligger i ordene, ikke i stemmen, og den er lett å rette opp når du først ser den på papiret.

Oppfølgingsspørsmål skiller seg fra forberedte spørsmål ved at de vokser ut av det gjesten nettopp har sagt. Det betyr at du må lytte, og ikke bare vente på tur. Når gjesten sier «det året var tøft», er det en dør som står på gløtt. Neste spørsmål bør gå gjennom den døren, ikke tilbake til manuset.

Jeg ber deltakerne notere ett nøkkelord fra hvert svar mens gjesten snakker. Ordet blir utgangspunktet for oppfølgingen: «Du sa tøft, hva mener du med det?» Det viser gjesten at du har hørt henne, og det gir deg et naturlig neste spørsmål uten å måtte lete.

Mange er redde for stillhet etter et svar. Hold ut to–tre sekunder før du snakker. Ofte fyller gjesten selv inn med det som egentlig var viktigst. Det er en av de mest undervurderte teknikkene i hele faget, og den koster ingenting annet enn tålmodighet.

• Notér ett nøkkelord fra hvert svar
• Vent to–tre sekunder før du går videre
• La oppfølgingen bygge på gjestens egne ord

En praktisk øvelse er å ta et lukket spørsmål og gjøre det åpent uten å miste poenget. «Likte du å jobbe der?» blir «Hva likte du best med å jobbe der, og hva var verst?» Spørsmålet har fortsatt samme tema, men svaret kan nå bli en liten fortelling.

Du kan også beholde det lukkede spørsmålet og følge det opp. «Var du nervøs?» «Ja, ganske.» «Hva gjorde du for å roe deg ned?» Da bruker du det lukkede som en inngang og det åpne som veien videre. Teknikken er nyttig for gjester som svarer kort av natur.

I fiktive intervjuscenarioer i kurset møter deltakerne gjestetyper som svarer med ett ord. Der lærer de at tålmodig omskriving fungerer bedre enn å gi opp og gå videre til neste punkt på listen. Resultatet er samtaler som føles mer menneskelige, både for gjesten og for den som lytter.

Den hyppigste feilen er å stille to spørsmål i ett: «Hvordan startet du, og hva ville du gjort annerledes i dag?» Gjesten svarer på det siste og glemmer det første. Hold deg til ett spørsmål om gangen, og la det få svar før du går videre.

En annen feil er å legge svaret i munnen på gjesten: «Det må ha vært veldig frustrerende, ikke sant?» Spørsmålet er lukket, ledende og tar fra gjesten muligheten til å bruke egne ord. Prøv heller «Hvordan opplevde du det?»

Til slutt: ikke bruk oppfølgingsspørsmål bare for å vise at du har researchet. Spørsmålet skal tjene samtalen, ikke programlederen. Når du merker at du vil imponere, er det et tegn på at du bør lytte mer og snakke mindre.

• Ett spørsmål om gangen
• Unngå ledende formuleringer
• Spør for gjesten og lytterne, ikke for deg selv

Du trenger ikke studio for å øve. Neste gang du snakker med en venn eller et familiemedlem om noe de har opplevd, prøv å stille bare åpne spørsmål i fem minutter. Legg merke til hvor mye mer du får høre, og hvor lite du selv trenger å fylle inn.

Ta gjerne opp samtalen på mobilen, med samtykke fra den andre, og hør gjennom etterpå. Tell hvor mange lukkede spørsmål du stilte, og se om noen kunne vært åpne. Det er en enkel metode, men den gir raskt innsikt i egne vaner.

I kurset gjør vi akkurat dette med skriftlig tilbakemelding på hver øvelse. Poenget er ikke å bli perfekt, men å bli bevisst. Når du hører forskjellen selv, blir det nesten umulig å gå tilbake til gamle mønstre.