Hvorfor oppfølgingen avgjør samtalen
De fleste nybegynnere legger mest arbeid i de forberedte spørsmålene og lite i det som skjer mellom dem. Likevel er det ofte i oppfølgingen at samtalen blir levende. Et forberedt spørsmål får gjesten i gang, men det er oppfølgingen som viser at du faktisk hørte hva som ble sagt.
Når jeg veileder deltakerne våre, ser jeg det samme mønsteret igjen og igjen. Gjesten gir et svar med en liten krok i, kanskje en bisetning om en vanskelig periode eller en uventet beslutning, og intervjueren går videre til neste punkt på arket. Kroken blir hengende igjen i studioet.
Denne guiden handler om å gripe de krokene. Du trenger ingen spesiell begavelse, bare en vane med å lytte etter det som ikke er ferdig sagt, og noen enkle formuleringer du kan ty til når hodet går tomt midt i opptaket.
Åpne og lukkede spørsmål i praksis
Et lukket spørsmål kan besvares med ja, nei eller et enkelt faktum. Et åpent spørsmål inviterer til en forklaring. Forskjellen ligger sjelden i ordvalget alene, men i hva du ber gjesten om å gjøre: bekrefte noe, eller fortelle noe.
Sammenlign «Var det en vanskelig beslutning?» med «Hva veide tyngst da du bestemte deg?». Det første kan avfeies med ett ord. Det andre krever at gjesten går tilbake i situasjonen og velger ut det som betydde noe.
Lukkede spørsmål er ikke forbudt. De er nyttige for å avklare fakta eller roe tempoet. Problemet oppstår når de blir standardmåten din å følge opp på, fordi samtalen da blir til en rekke korte svar uten sammenheng.
Lytt etter det som egentlig ble sagt
Aktiv lytting betyr at du følger med på tre ting samtidig: innholdet, tonen og det som utelates. Når gjesten plutselig senker stemmen, bruker et ladet ord eller hopper over et ledd i historien, er det som regel noe der som fortjener et spørsmål.
Skriv gjerne stikkord mens gjesten snakker, men ikke les fra notatene. Ett eller to ord holder, for eksempel «flyttet», «angret» eller «hjalp ikke». Disse ordene bruker du som utgangspunkt for oppfølgingen, og de viser gjesten at du var til stede.
Det vanskeligste er å la være å tenke på neste spørsmål mens gjesten fortsatt snakker. Gjør du det, hører du bare halve svaret. Stol på at forberedelsene dine bærer deg tilbake til planen når tiden er inne.
Fire formuleringer å ha i lommen
Du trenger ikke nye, kreative spørsmål hver gang. Noen få grunnformuleringer fungerer i nesten alle samtaler, fordi de peker tilbake på det gjesten selv har sagt.
Den første er «Kan du si mer om det?», som er enkel og aldri feil. Den andre er «Hva mener du med …?», der du plukker opp et ord gjesten brukte. Den tredje er «Hvordan var det i øyeblikket?», som flytter samtalen fra oppsummering til opplevelse. Den fjerde er stillheten: la noen sekunder gå etter et svar. Mange gjester fyller pausen med det de egentlig ville si.
Prøv en formulering om gangen i øvelsene dine. Når den sitter, tar du neste. Å bruke alle fire på en gang gir ofte en stiv samtale.
Vanlige fallgruver når du følger opp
Den hyppigste feilen er å svare for gjesten. Du formulerer spørsmålet, kjenner at det blir stille, og kommer med et forslag til svar. Da får du ja eller nei, og gjesten slipper å tenke.
En annen feil er å avbryte for å vise at du kan stoffet. Gjesten er hovedpersonen, og din kunnskap skal brukes til å stille bedre spørsmål, ikke til å dele den. Den tredje er å følge opp alt. Velg ett spor om gangen, ellers mister både gjesten og lytteren tråden.
Til slutt: ikke bli overrasket over at du må gi slipp på et spørsmål du var stolt av. Hvis samtalen har tatt en bedre retning, er det riktig å følge den, og du kan komme tilbake til det forberedte om det fortsatt passer.
En øvelse du kan gjøre i kveld
Be en venn eller et familiemedlem fortelle i to minutter om en jobb, en reise eller en hobby. Du får bare lov til å stille oppfølgingsspørsmål, ingen forberedte. Ta opptak på telefonen om du vil høre deg selv etterpå.
Etter samtalen går du gjennom opptaket og markerer hvert spørsmål du stilte. Var det åpent eller lukket? Bygget det på noe gjesten sa, eller kom det ut av det blå? Tell hvor mange krokene du grep, og hvor mange som ble liggende.
Gjenta øvelsen i en uke med ulike personer. De fleste merker at lyttingen blir lettere og at spørsmålene kommer mer naturlig, selv om de første forsøkene føles litt klønete. Det er normalt og går over.
Gode oppfølgingsspørsmål handler mer om å lytte enn å være kvikk. Lær deg forskjellen på åpne og lukkede spørsmål, bruk noen få faste formuleringer, og øv på å tåle stillheten. Start små, med én venn og to minutter, og bygg videre derfra. Over tid blir oppfølgingen den delen av intervjuet du stoler mest på.
Les også
Ta kontakt
Skriv til oss: post@glamixor.no