Sondre kom med gode spørsmål og et uklart bilde av studioet
Sondre meldte seg på kurset tidlig i høst. Han hadde intervjuet folk i ti år i lokallaget sitt og var vant til å sitte rolig med en notatbok. Det han manglet var en følelse av hva som skjer rundt programlederen når et opptak faktisk starter. Han visste hva han ville spørre om, men ikke hvem som ga signal, hvem som hadde ansvar for lyden, eller hva han skulle gjøre hvis noe stoppet midt i en setning.
Da han kom til øvelsen om grunnleggende studioarbeidsflyt, sa han det rett ut: han følte seg som en gjest i sitt eget program. Det er en vanlig opplevelse blant nybegynnere. Programlederen tenkes som den som styrer alt, mens de fleste avgjørelser i et studio i praksis deles mellom flere roller som hver har sitt eget ansvar.
Roller og signaler: første øvelse i klasserommet
Marte Johansen går gjennom studioet som en kjede. Først planleggingen, så oppsettet, så opptaket og til slutt avslutningen. Sondre fikk i oppgave å tegne opp hvem som gjør hva i et lite studio med to kameraer og én lydtekniker. Tegningen hans manglet regissøren helt, og han hadde plassert seg selv i midten med piler til alle.
Etter gjennomgangen tegnet han den på nytt. Nå sto programlederen ved siden av bildet, ikke over det. Han lærte at håndsignaler og telling ned mot opptak ikke er pynt, men måten et lite team holder rytmen på uten å snakke i veien for hverandre. Sondre øvde på å vente på signalet i stedet for å starte når han følte seg klar.
Lyd og lys: det Sondre ikke hadde tenkt på
Det som overrasket Sondre mest var hvor mye lyd og lys påvirker hvordan han selv oppfører seg. I et prøveopptak satt han for nær mikrofonen og la merke til at hver pust ble hørbar. Etter å ha flyttet seg ti centimeter tilbake endret hele stemmen seg, og han snakket roligere uten å tenke over det.
Lyset var neste lærdom. Et sterkt lys rett forfra fikk ham til å myse, og blikket virket usikkert på opptaket. Når lyset ble flyttet litt til siden, ble ansiktet hans lettere å lese. Han skjønte at slike justeringer ikke er teknikerens luksus, men noe programlederen bør kunne be om, i et vennlig og tydelig språk.
Fra manus til opptak: planlegging fra start til slutt
Den siste delen av undervisningen handler om hvordan et opptak planlegges. Sondre fikk ansvar for en enkel plan til et fiktivt intervju: tidspunkt for oppmøte, lydsjekk, korte hviletider, selve opptaket og tid til å se gjennom det etterpå. Han hadde tidligere regnet bare selve samtalen som arbeidet.
Da han satte tider på alt, så han hvor lett et opptak kan sprekke fordi man glemmer en lydsjekk eller gir gjesten for lite tid til å sette seg. Planen ble et kort ark med faste punkter som han i dag bruker som utgangspunkt hver gang. Han sier selv at arket tok bort mye av nervøsiteten før opptak.
Hva som sitter igjen etter noen uker
Sondre er fortsatt amatør, og han sier det selv. Men han beskriver forskjellen slik: tidligere ventet han på at noen skulle fortelle ham hva som skjedde, nå vet han stort sett hva som skal skje og hvem han kan spørre. Det gir ham ro til å konsentrere seg om gjesten, som var poenget hele veien.
Han har ikke fått jobb i en kringkaster, og kurset lover heller ikke noe slikt. Det han har tatt med seg er en tydeligere forståelse av hvordan et lite studio fungerer, og vanen med å planlegge opptaket før han setter seg ned. Slike ting lar seg øve på, uavhengig av hvor man ender opp.
Sondres historie er ikke uvanlig. Mange som kan stille gode spørsmål, blir usikre fordi studioet rundt dem er uklart. Når roller, signaler, lyd, lys og plan blir kjent, kan oppmerksomheten flyttes tilbake til gjesten og samtalen. Det er den delen av kurset som ofte merkes først, og som det er verdt å øve på også i små, enkle oppsett.
Les også
Ta kontakt
Skriv til oss: post@glamixor.no