Hvorfor en sjekkliste hjelper
Oppfølgingsspørsmål blir sjelden dårlige fordi programlederen mangler ord. De blir dårlige fordi oppmerksomheten er et annet sted: på neste punkt i manuset, på klokken eller på hvordan man selv høres ut. En kort sjekkliste før opptak flytter oppmerksomheten tilbake til gjesten.
I øvelsene våre ser jeg det samme gang på gang. Deltakeren har forberedt ti gode hovedspørsmål, men når gjesten sier noe uventet, går samtalen videre til neste kort i bunken. Det gjesten nettopp sa, blir liggende igjen uten å ha fått plass.
Denne listen er ment som en samtale med deg selv i de siste minuttene før du setter deg ned. Du trenger ikke krysse av alt hver gang, men du bør vite hvilke punkter som pleier å svikte hos deg. Ta gjerne med listen på et ark ved siden av notatene.
Er du klar til å lytte, ikke bare vente?
Det første punktet handler om deg, ikke om gjesten. Lytter du for å forstå, eller venter du på at gjesten skal bli ferdig slik at du kan stille neste spørsmål? Forskjellen merkes, og gjesten merker den også, ofte før du gjør det selv.
Prøv å legge notatene litt til side når gjesten svarer. Skriv bare ned enkeltord, ikke hele setninger. Et ord som «egentlig», «først etterpå» eller «det var vanskelig» kan være ingangen til det beste spørsmålet i hele samtalen.
I klassen øver vi på å telle to sekunder stillhet etter et svar før vi snakker. Det virker unaturlig i begynnelsen, men gir ofte gjesten rom til å legge til det som egentlig var viktigst. Mange av de beste svarene kommer i den pausen.
Åpner formuleringen svaret eller lukker den?
Se på de to eller tre oppfølgingsspørsmålene du har lyst til å stille. Kan de besvares med ja eller nei? Da lukker de mer enn de åpner. «Var det vanskelig?» gir ofte ett ord tilbake. «Hva var det som gjorde det vanskelig?» gir en forklaring.
Åpne spørsmål begynner ofte med hva, hvordan eller hva skjedde da. «Hvorfor» fungerer også, men kan høres ut som en anklage hvis tonefallet ikke er varmt. Prøv heller «hva lå bak den avgjørelsen?» når gjesten kan føle seg presset.
Vær også oppmerksom på spørsmål som egentlig er to spørsmål i ett. Gjesten svarer da på det siste eller det letteste, og det første forsvinner. Bestem deg for ett spørsmål, stille det rolig og la det stå uten å legge til flere forklaringer.
Bygger spørsmålet på det gjesten faktisk sa?
Et godt oppfølgingsspørsmål viser at du har hørt etter. Bruk gjerne gjestens egne ord tilbake: «Du sa at det ble stille i rommet, hva skjedde da?» Det gir gjesten en tydelig tråd å trekke i, og det gjør samtalen mer personlig enn et ferdig formulert spørsmål.
Vær varsom med å tolke. Hvis du sier «så du følte deg overkjørt?» legger du ord i munnen på gjesten. Et mer nøytralt «hvordan opplevde du det?» lar gjesten velge ordene selv, og det er som regel de ordene lytterne husker.
Sjekk også at oppfølgingen hører hjemme i samtalens retning. Noen ganger er det mest interessante sidesporet noe helt annet enn temaet dere har avtalt. Avgjør raskt om det er verdt tiden, og si det høyt hvis du vil tilbake: «Det kommer vi kanskje tilbake til, men først vil jeg spørre om…»
Passer tempoet og tiden du har igjen?
Oppfølgingsspørsmål tar tid, og tid er begrenset i studio. Før opptak bør du vite omtrent hvor mange minutter hvert tema skal ha, og hvilke deler du kan korte ned hvis en oppfølging tar av. Da slipper du å stresse gjesten mot slutten.
Marker i notatene hvilke hovedspørsmål som er nødvendige og hvilke som kan strykes. Det gjør det lettere å følge gjesten et ekstra spor uten å føle at du mister kontrollen. Å ha en plan for å kutte gir faktisk mer frihet til å lytte.
Husk også at ikke alle svar trenger en oppfølging. Noen ganger er det riktige å takke, nikke og gå videre. Hvis du følger opp alt, blir samtalen et forhør. Velg de to eller tre øyeblikkene der du virkelig er nysgjerrig, og la resten stå.
Hva gjør du når gjesten svarer kort eller går av sporet?
Korte svar er vanlige, særlig hos gjester som ikke har vært i studio før. Ikke fyll stillheten selv. Prøv i stedet «kan du fortelle litt mer om det?» eller «ta meg med tilbake til det øyeblikket». Det er enkle, vennlige invitasjoner som ikke krever noe av gjesten annet enn å fortelle.
Hvis gjesten går av sporet, er det din oppgave å lede forsiktig tilbake uten å avbryte brått. Vent på en naturlig pause, anerkjenn det som ble sagt, og bring samtalen tilbake med et konkret spørsmål knyttet til temaet.
Til slutt: bestem på forhånd hva du gjør hvis et svar blir følsomt. Gjesten skal aldri føle seg presset til å si mer enn de vil. Et spørsmål som «vil du snakke om det, eller skal vi gå videre?» viser respekt og styrker tilliten mellom dere.
Sjekklisten er ikke et manus, men en påminnelse om hva som lett glipper når du sitter ansvarlig for en samtale. Lytt før du spør, velg åpne formuleringer, bygg på det gjesten sa, hold et øye med tiden og vær forberedt på det uventede. Ta listen med deg i øvelsene, og se hvilke punkter som hjelper deg mest.
Les også
Ta kontakt
Skriv til oss: post@glamixor.no