Sjekkliste før du bestemmer deg: er du klar for kamera?

Mange som vil bli programleder venter til de føler seg ferdige før de setter seg foran et kamera. Det er som regel feil rekkefølge. Kameraet viser deg ting du ikke merker selv, og trygghet kommer av å se det og justere, ikke av å vente. En sjekkliste hjelper deg å avgjøre hva som faktisk må være på plass før første filmede øvelse, og hva som kan vente.

Jeg er Ingrid, og jeg har sett mange nybegynnere begynne med to ytterpunkter. Noen utsetter alt fordi de tror de må kunne alt først. Andre kaster seg ut uten å vite hva de vil øve på, og sitter igjen med en film de bare synes er pinlig. Begge deler kan unngås med noen enkle spørsmål stilt på forhånd.

Listen under er ikke en prøve du kan stryke på. Den er et utgangspunkt for å bestemme hvor du starter. I kurset arbeider vi med stemme, kroppsspråk og blikk i korte øvelser som filmes og vurderes i klassen, og sjekklisten tar utgangspunkt i akkurat de tre områdene.

Start med å høre deg selv. Ta opp et minutt der du forklarer noe du kan godt, og lytt uten å dømme. Legg merke til tempo, pauser og hvor du løfter eller senker stemmen. De fleste snakker raskere enn de tror når de er spente, og det er det første vi justerer.

Spør deg selv om du puster ut før du begynner å snakke, eller om du starter på tom luft. En rolig utpust før første setning gir en jevnere stemme og mindre hakking. Dette er en enkel vane som er verdt å øve på alene, lenge før du står i et studio.

Sjekk også om du bruker fyllord som at, altså og liksom i hver setning. Det er ikke farlig, men det er nyttig å vite hvor mye det er. Målet er ikke en stemme uten feil, men en stemme som er tydelig og som lytteren slipper å anstrenge seg for å følge.

• Har du hørt deg selv i opptak minst én gang?
• Vet du omtrent hvor raskt du snakker når du er nervøs?
• Kan du ta en pause uten å fylle den med lyd?

Foran kamera forsterkes alt du gjør med kroppen. Et lite skuldertrekk kan se stort ut, og hender som flakker kan stjele oppmerksomheten fra det du sier. Du trenger ikke stå stille som en statue, men bevegelsene bør ha en grunn.

Test hvordan du sitter. Er stolen stødig, ser du rett frem, og er skuldrene nede? Mange sitter skjevt uten å vite det, og det vises i bildet som usikkerhet. Prøv å sitte med begge føtter i gulvet og la hendene hvile et sted du ikke trenger å tenke på dem.

Henrik, som leder disse øvelsene, ber ofte deltakerne gjøre samme tekst to ganger: først med stive armer, så med naturlige bevegelser. Forskjellen blir tydelig på filmen, og det er nettopp slike sammenligninger som gjør at øvelsene sitter. Du trenger ikke være ferdig med dette før du begynner, bare nysgjerrig.

• Sitter du stødig, med skuldrene nede?
• Vet du hva hendene dine gjør når du snakker?

Blikket er det mange sliter mest med. Hvis du ser på skjermen i stedet for objektivet, oppleves det for seerne som at du ser forbi dem. Samtidig er det unaturlig å stirre inn i et lite glass i flere minutter, og det fører ofte til et stivt uttrykk.

En praktisk tilnærming er å velge ett fast punkt ved siden av objektivet for notater og ett for selve kameraet, og øve på å flytte blikket rolig mellom dem. Dette kan du gjøre hjemme med en mobil på en bok. Poenget er å bli komfortabel med å se på en linse som om den var et menneske.

Spør deg selv om du klarer å holde blikket gjennom en hel setning uten å se ned. Hvis ikke, er det helt vanlig, og da vet du hva du skal øve på først. Å vite hva som er vanskelig er en del av å være klar.

• Vet du hvor objektivet er, og kan du se på det med ro?
• Kan du lese en kort tekst og likevel ha blikket oppe?

Tenk gjennom hva du trenger for å kunne øve jevnlig. Det trenger ikke være mye: et rolig rom, noe å filme med, og tid til å se på opptakene etterpå. Mange hopper over siste punkt, men det er der læringen skjer.

Avklar også hvor mye tid du kan sette av hver uke. Korte, regelmessige økter fungerer bedre enn én lang økt. Femten til tjue minutter med en konkret oppgave, som å presentere deg selv eller et tema på ett minutt, gir mer enn en time uten fokus.

Til slutt: vær ærlig om hva du vil bruke dette til. Kurset er en uavhengig utdanning i intervju og formidling, og lover verken jobb i mediene eller bestemte resultater. Det gir deg øvelse, tilbakemelding og et bedre blikk for egen kommunikasjon. Hvis det er det du er ute etter, er du på riktig sted.

• Et rolig sted å filme, og noe å filme med
• Tid til å se opptakene etterpå, ikke bare ta dem
• Realistiske forventninger til hva et kurs kan gi

Når du har gått gjennom spørsmålene, ser du sannsynligvis et mønster. Kanskje er stemmen din trygg, men blikket vandrer. Kanskje sitter du godt, men snakker for fort. Det er helt vanlig, og det er akkurat slik de fleste starter.

Hvis du svarte nei på de fleste punktene, er det ikke et tegn på at du bør vente. Det er et tegn på at du har mye å vinne på å øve med veiledning, siden du da får en tydelig retning fra første dag. Hvis du svarte ja på mange, kan du gå rett til de mer krevende øvelsene.

Skriv ned to ting du vil forbedre først, ikke ti. Et lite, konkret mål er lettere å følge opp og lettere å se fremgang i. Resten tar vi etter hvert, i øvelser du kan gjenta så mange ganger du trenger.